Det ser gjerne litt skummelt ut når Yngve Johnsen og de andre medarbeiderne i Polygon tar på seg fullt beskyttelsesutstyr.
– Vi setter alltid opp sperrebånd, veldig ofte setter vi opp gjerder rundt stedene vi jobber, men av og til pleier vi også å henge opp presenninger over disse gjerdene, sånn at vi kan jobbe uten at forbipasserende ser oss. Mange blir redde når de ser at vi har så mye beskyttelse på oss – og at vi er så forsiktig når vi legger fra oss asbestholdig materiale, sier han – før han beroliger:
– Hvis man respekterer avsperringene, er det absolutt ikke farlig å gå forbi noen av de stedene der det bedrives forskriftsmessig asbestsanering, sier han.
Polygon er for de fleste mest kjent for å reparere bygg etter brann- og vannskader, men har i tillegg spesialisert seg på asbestsanering, og har i over 20 år tilegnet seg erfaring og kompetanse. I dag har de kontorer over det aller mest av Norge. Dekningsgraden er solid, men de er likevel ikke noen monopolist.
Yngve Johnsen og Polygon har i løpet av 20 år spesialisert seg på asbestsanering.
– Vi lever jo i en konkurransesituasjon, men konkurranser om oppdrag som dette blir ofte veldig vanskelig å gjennomføre. I Storbritannia har man for eksempel sluttet med tradisjonelle anbudskonkurranser om asbestsanering, fordi man har innsett at de faktorene som utgjør størst forskjell på anbudsprisen, så nøye henger sammen med sikkerhet og gjennomføring, sier han.
– Hvilke oppdrag er det dere først og fremst utfører?
– Først og fremst jobber vi på større renoveringsprosjekter, og i hovedregel er det enten offentlige bygg eller næringsbygg vi jobber med. Vi er i liten grad involvert i privatbygg som boliger, men det hender at vi utfører oppdrag for en entreprenør, som i sin tur har et renoveringsoppdrag for privatpersoner, forteller han.
«Hvis man respekterer avsperringene, er det absolutt ikke farlig å gå forbi noen av de stedene der det bedrives forskriftsmessig asbest-sanering
»
Yngve Johnsen
– I hvor stor grad har bevisstheten om asbest endret seg i løpet av de siste årene?
– Hvis jeg skal være ærlig, må jeg innrømme at jeg ikke har sett noen store endringer i bevisstheten. Jeg har i alle fall ikke opplevd noen «boom». De profesjonelle har egentlig vært ganske bevisste, mens kunnskapen er ganske liten blant privatpersoner, noe som selvsagt også har sammenheng med at aktører som oss ikke har markedsført oss så mye i privatmarkedet. Det er synd, fordi kunnskapsformidling naturligvis er viktig, men til gjengjeld er det veldig bra at for eksempel Remiks gjør en innsats for å informere om asbest og farene ved asbest, sier han.
Kanskje er behovet for å informere om asbest større i dag enn det har vært noen gang tidligere. 2020 er ikke som andre år. Koronapandemien har hindret reisevirksomhet og tvunget folk til å holde seg hjemme, og en konsekvens av dette er at unormalt mange har startet med oppussing. I første omgang er det de små grepene som gjennomføres – som et nytt strøk maling eller en ny kjøkkeninnredning eller garderobe. Det er ikke unaturlig å tenke seg at flere også vil gjennomføre mer omfattende oppussing, som også vil inkludere rivning.
Polygon disponerer flere mobile «brakker» som er langt mer avanserte enn de ser ut; ikke minst fordi de er inndelt i ulike soner, og gir mulighet til å dusje mellom ren og støvet sone.
– Hvor finner man asbest i det huset man går i gang med å pusse opp?
– Utvendig er jo eternittplater en velkjent kilde til asbest, og det samme gjelder de gamle takplatene – de som er formet som bølgeblikk og som ser ut som betong. Innvendig bør man være oppmerksom på gamle gipsplater og gammelt gulvbelegg. Sånt pleier å inneholde asbest, og særlig er risikoen stor for å oppdage asbest i Nord-Norge. Husk at Skandinavia var ganske sent ute med å forby asbest, og da forbundet gradvis ble gjennomført, ble varelagrene tømt og solgt nordover til «fjottpris». Dette gjør at det er stor sannsynlighet for at det finnes asbest i bygg som ble reist i Nord-Norge senere enn da forbudet trådte i kraft, sier han.
– Men hvordan finner man ut om gipsplatene eller gulvbelegget inneholder asbest?
– Du sørger for å sende en liten bit av materialet til for eksempel SINTEF for analyse. Det koster deg kanskje en tusenlapp, men det er en vel anvendt investering. Kanskje kan du også spørre Remiks om hjelp. Jeg vet ikke hvor stor kapasitet de har, men deres «pistol» er i stand til å utføre analyse av materialer, og kan derfor også gi svar på asbestinnhold, svarer han.
«Du sørger for å sende en liten bit av materialet til for eksempel SINTEF for analyse. Det koster deg kanskje en tusenlapp, men det er en vel anvendt investering»
Yngve Johnsen
Så kommer vi ikke utenom verneutstyret som de ansatte ved Polygon ifører seg, som kan virke dramatisk og som for mange minner om filmen «Ghostbusters» fra 1984, der skuespillerne Bill Murray, Dan Aykroyd og Harold Ramis ble verdensberømte som «spøkelsesjegere» – bevæpnet med rare våpen og iført spesielle drakter.
– Draktene våre er ikke så dramatisk når det kommer til stykket. Det giftige støvet setter seg jo i klær, så derfor har vi overtrekksdrakter på, sier han.
I det standardiserte utstyret Yngve Johnsen råder over, er selvsagt kraftfulle støvsugere og «vaskemaskiner», som skal bidra til at byggene de forlater skal være helt asbestfrie.
– Visiret ser veldig dramatisk ut?
– Ja, men det er rett og slett med tanke på komfort. Vi hadde vært godt nok beskyttet med hjelm, briller og munnbind. Men når du har jobbet en liten stund, og du begynner å svette der munnbindet presser seg mot huden, så vil du nesten som en refleks skyve litt på munnbindet. Da er det ikke lenger tett, og du står i fare for å puste inn støvet uten at du selv er klar over det. Med visiret slipper du å leve med denne risikoen, forklarer han.
