Yrkeshygieniker Solveig Føreland og overlege Anna Louise Aminoff ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge er blant de i nord med best kompetanse på helsefarene ved asbest.
‒ De senere år har antallet registrerte yrkessykdommer med asbest som årsak, flatet ut, forteller Aminoff. Hvert år henvises det omtrent 180 nye pasienter med spørsmål om asbestrelatert sykdom i Norge, men dette er altså kun de som er henvist for en vurdering på arbeids- og miljømedisinske avdelinger. Trolig finnes det flere sykdomstilfeller som ikke blir koblet med at pasienten har vært eksponert for asbeststøv en gang i tiden.
‒ Vi er ganske sikre på at det er mørketall når det gjelder sykdom med årsak i asbest, sier overlegen.
Noe av årsaken er at det tar mellom 20 og 50 år å utvikle sykdom etter at du har vært eksponert for asbeststøv. Derfor er det mange av de som blir syke som kanskje ikke husker at de har vært i kontakt med asbest for mange år siden. Ennå blir folk syke her til lands som følge av eksponering de ble utsatt for før forbudet trådte i kraft – for 35 år siden.
‒ Svært få av de 180 årlige tilfellene er kvinner. Kvinnene har tradisjonelt gjerne blitt eksponert i forbindelse med vask av arbeidstøy som har vært forurenset av asbeststøv, forklarer Aminoff.
‒ Bygningsarbeidere og andre som kan støte på asbest gjennom yrket sitt, er opplyste om helsefarene knyttet til dette mineralet. Samtidig ser vi at kunnskapen om asbest trenger å bli bedre blant befolkningen generelt. Faren er ikke over selv om bruk av asbest er forbudt. Vi finner det fortsatt mange steder. All honnør til Remiks som setter temaet på dagsorden, sier Føreland.
For eksempel er det i alle bygninger oppført før 1985 svært høy sannsynlighet for at det et eller annet sted er brukt asbest. Alle som skal i gang med renovering bør være oppmerksom på dette.
‒ Siden asbest har så mange positive egenskaper, ble det brukt veldig mange ulike steder og i veldig mange ulike produkt. Det er svært strenge regler for håndtering av asbest i yrkeslivet. Som privatperson kan du fjerne asbest selv, men du bør ikke gjøre det. I alle fall ikke innendørs, advarer yrkeshygienikeren og viser til Arbeidstilsynets nettsider som har veldig god informasjon om hvordan asbest skal håndteres.
‒ Og uansett så skal du bruke godkjent verneutstyr som engangsdress og maske, sier hun.
Så lenge asbesten er hel, for eksempel eternittplater som ytterkledning som er så typisk for mange eldre hus i Nord-Norge, så er den ikke farlig. Men hvis en eternittplate blir skadet, eller du skal sage eller bore i den, så må du bruke verneutstyr og følge Arbeidstilsynets anvisninger.
«Trolig finnes det flere sykdomstilfeller som ikke blir koblet med at pasienten har vært eksponert for asbeststøv en gang i tiden. »
Anna Louise Aminoff
‒ Kroppen vår klarer ikke å rense seg for fibrene i asbeststøvet som pustes inn. De blir lagret. Det vi ser mest av er lungekreft eller kreft i lungehinnen (mesoteliom). Du kan også utvikle asbestose. Asbestose fører etter hvert til at lungene blir stive, og pasienten blir gradvis mer tungpustet. For å få denne sykdommen må du ha vært veldig mye eksponert og over lang tid. Vi ser en del innvandrere som får denne sykdommen, fordi de som unge har jobbet med asbest på hjemstedet sitt.
Asbest er forbudt i Norge og i EU, men totalt er det faktisk bare 67 land i hele verden som har nedlagt totalforbud mot bruk av asbest.
De asbestrelaterte sykdommene kan ha forskjellig forløp. Noen gir ingen symptomer og er ikke farlige mens andre er mer alvorlige og kan i verste fall være dødelige.
Aminoff nevner også fenomenet plauraplakk. Mange som har vært til røntgenundersøkelser av lungene kan ha fått beskjed om at de har dette.
‒ Kunnskapen om asbest trenger å bli bedre blant befolkningen generelt. Faren er ikke over selv om bruk av asbest er forbudt. Vi finner det fortsatt mange steder, sier Solveig Føreland.
‒ Pleuraplakk er helt ufarlig og skal ikke behandles, men vi vet at pleuraplakk kan være en indikasjon på at du har vært eksponert for asbeststøv. Det trenger ikke utvikle seg til sykdom.
Også dette symptomet opptrer først etter flere år. Det er ikke mulig å avgjøre om du har pustet inn asbeststøv eller ikke, like etter at du har vært utsatt for det.
‒ Hvor redd skal vi være, om vi uforvarende utsetter oss selv eller andre for asbeststøv?
‒ Det er ingen grunn til å bli redd, sannsynligheten for at du har fått i deg så mye støv at du utvikler sykdom om 20-50 år, er liten ved kun en gangs eller litt eksponering. Men hvis mange er uforvarende, og håndterer og leverer asbest på avfallsmottak uten å ha satt seg inn i det strenge regelverket. Da vil arbeiderne på Remiks jevnlig utsettes for asbestfare, og etter hvert større risiko for å utvikle sykdom, sier Aminoff.
